Stykket starter med en telefon halv tolv en tirsdag. Alex har akkurat blitt dumpa, eller «de ble enige om det», som han selv sier. Han står på Grim uten plan og uten andre å ringe. Så han ringer Tom, som han ikke har snakket med siden ungdomsskolen.
Alex finnes ikke. Men du har sett han før, du kjenner fyren. Han er skråsikker på ting han ikke har peiling på, skylder enhver kar i byen spenn, men ting går hans vei, selv når han ikke fortjener det. Tom har hengt i kjelleren siden han var 13. Han har ingen jobb, sliter med å opprettholde og utvikle menneskelig kontakt, men finner flukt i skrivingen sin.
To slitne karer er dikta opp, men det er bygd av ekte folk – gutter fra Kristiansand som alle kjenner en av, eller har vært selv. Karene ingen skriver teater om, fordi de aldri oppsøker det.
Kurt Baatz Strandberg har skrevet stykket og spiller Tom. William Espeland spiller Alex. Begge er fra Kristiansand, begge har vokst opp i kjellerstuer som dette, og begge har brukt utdanningen sin på å lære å spille andre – for så å komme hjem og oppdage at det mest interessante de kunne spille, var noe som ligna på seg selv. Kurt er utdannet skuespiller og går til jobb ved Teater Ibsen i høst. William har stått på scener i Kristiansand siden han var 8.
Dette er to unge som vil vise at Sørlandet kan romme noe annet enn kirkesang og hakkebakkeskogen.
Stykket handler om vennskap mellom gutter som aldri lærte å si de tingene som betyr noe, og som sier alt mulig annet i stedet. Om å sitte fast, sammen, i en by som er liten nok til at alle vet hvem du er, og stor nok til at ingen spør hvordan du har det.
MEDVIRKENDE:
REGI, MANUS OG SKUESPILLER: KURT BAATZ STRANDBERG
MANUS OG SKUESPILLER: WILLIAM AARON ESPELAND
REGI OG TEKNIKER: JACOB PAHLKE
Aldersgrense 14 år